Under prosessen med å kjøpe eller selge et kjøretøy, er en veitest et viktig trinn. Under denne veitesten må man imidlertid nøye vurdere kjøretøyets dynamiske ytelse. Så, hva utgjør et kjøretøys dynamiske ytelse?
Et kjøretøys dynamiske ytelse refererer til dets kjøreegenskaper-bestemt av langsgående ytre krefter-under kjøring i en rett linje på en vei med gode overflateforhold; fundamentalt sett representerer det kjøretøyets evne til å oppnå de nødvendige gjennomsnittlige kjørehastighetene. Fra denne definisjonen kan vi utlede flere viktige forutsetninger: veibanen må være i god stand (enten den er jevn eller skrånende), bevegelsesmåten må være rett-linjekjøring, og kjøretøyets grunnleggende bevegelsesevne bestemmes av påvirkningen av langsgående ytre krefter, slik at det kan oppnå spesifikke ytelsesterskler.
Når det gjelder disse dynamiske egenskapene, er det tre primære ytelsesmålinger: kjøretøyets maksimale hastighet, akselerasjonstid og maksimal stigningsevne (klatreevne). Når et kjøretøy kjører på en jevn vei med gode overflateforhold og når den høyeste hastigheten det er i stand til å opprettholde, er denne hastigheten definert som dens maksimale hastighet. Akselerasjonstid refererer vanligvis til to spesifikke scenarier: tiden som kreves for akselerasjon fra stående start, og tiden som kreves for akselerasjon under en forbikjøringsmanøver; Disse beregningene indikerer samlet kjøretøyets akselerasjonsevne. Variabelen "t" brukes for å angi akselerasjonstiden fra stående start; denne prosessen begynner vanligvis i første eller andre gir, involverer sekvensiell girskifting, og måler tiden som kreves for å dekke en spesifikk, forhåndsbestemt distanse. På samme måte kan akselerasjonstiden som kreves for forbikjøringsmanøvrer også representeres av "t"; for mange kjøretøy måler denne beregningen tiden som kreves for å akselerere med full gass-vanligvis på en motorvei-mens du kjører i høyeste eller nest-høyeste gir, med start fra en starthastighet på omtrent 30 eller 40 km/t.
